Gud er med!

Eit halvt år er nesten gått sidan vi starta opp husfellesskapet. Dette har vore ei særs rik tid.
Vi har på denne tida hat stor aktivitet. Vi har hatt møter kvar tirsdag, og det har vore givande møter, der vi har samtalt, lovunge Gud, bedt og undervist kvar andre i ordet.

Det har vore særs inspirerande å sjå at det spirer og gror på fleire plan i husgruppa.
*Fleire har valt og vere med og skifte på å ha husfellesskapet i sine heimar. Dette har gjort at kvar enkelt har følt seg inkludert, fri og det har vore utviklande for alle saman. Så no vekslar vi på dette.
*Det har kome til nye krefter, på den måten at det har blitt samlande for fleire kristne, og samtidig at nye har kome til fellesskapet. Folk er blitt fornya og fått sine møter med Gud.
*Vi har arrangert møter med gjestetalarar, som har kome og besøkt oss, når dei likevel er på Betel Volda. Vi får nytte deira besøkande om dei ynskjer og er ledige.
Vi har også nettopp avvikla ein møteserie, der vi avvikla 11 møter på ni dagar. Vi fekk besøk av Turid Omdal frå Hauge i dalane, og ho hadde med seg ei venninne som spelte gitar. Denne serien blei eit springbrett og va veldig utviklande for fleire av oss. Vi lærte mykje om praktisk tilrettelegging av møter, og vi fekk alle eit møte med Gud som vi aldri kjem til å gløyme.

No framfor sommaren, er vi fulle av håp, inspirasjon og glede over det som Herren gjer for oss i husfellesskapet.
Vi er inspirerte til å gå vidare i tru for at Herren skal vere med og stadfeste sitt ord på alle felt.
Vi seier berre: "Herre her er jeg, send meg," og så får Han være med oss i kvardagen og lede vår gange og vår sti.

Det sakl ikke bli like lenge til jeg skriver her neste gang. I skrivende stund er det to og en halv uke til vi reiser på møter med Rodney Howard Brown. Flere av oss i husfelleskapet reiser.
Vi har forhåpninger om at det vil gjøre oss godt.

Guds rike velsignelse til deg og dine.

Trond.

Første samling av fellesskap er gjennomført, og det ble en veldig positiv opplevelse. Vi kan gjennom dette fellesskapet bygge opp hverandre, være en støtte for hverandre, og dele av de opplevelser og inspirasjoner vi har med hverandre, slik som er meningen et fellesskap skal være. Rett og slett ha et brødre og søstresamfunn.
Vi var samlet i våres hjem, og fortsetter neste uke i hjemmet til noen av de andre i fellesskapet.

Vi snakket blant annet om oppstart av faste delemøter, der vi ser for oss å samle de som har lyst å komme på møte som skal være åpent for å dele/vitne om det som ligger på hjertet eller noe vi har opplevd.
Dette ser ut til at vi kommer i gang med utpå våren, og vi har mange positive tilbakemeldinger på dette.
På disse møtene skal vi ha en andakt på 5-10-15 min, og ellers i møtet synger, spiller og deler vi med hverandre av Guds rike forråd i skriften og ting vi opplever.

Ellers har jeg denne uken så langt vært på 3 husfellesskap inklusiv det i vårt hjem.
Mandag var det møte hos Albert og Turid, og de var et godt møte. På grunn av vinteren nå, var det en del av de som har vært der som ikke kom, men vi som var der, hadde et godt fellesskap, og delte med hverandre fra skriften, spilte og sang sammen, og samtalte.
Onsdag var det husmøte hos Tore og Cecilie, og det ble også et veldig godt møte, med spill/sang, skriftlesing og samtale om skriften og andre ting.

Jeg selv har et ord på disse møtene som foregår i hjemmene. Jeg kaller de "Arbeidsmøter", fordi vi på disse møtene oppbygger hverandre, blir utrustet og styrket, og blir klare for mere arbeid for Guds rike og fellesskapene som skal fortsette og vokse.

Jeg vil ta med et ord fra skriften som har vært sentralt for meg i denne uken, og som skal få lov å vokse og spire. Jeg deler dette fordi det er et sentralt ord som vi som kristne kan få ta til våres hjerter, og la det få bli en del av våres liv, som kristne.

 Luk 4,18-19 
 Herrens Ånd er over meg,
 for han har salvet meg til å forkynne
 et gledesbudskap for fattige.
 Han har sendt meg for å kunngjøre
 at fanger skal få frihet
 og blinde få synet igjen,
 for å sette undertrykte fri
 19  og rope ut et nådens år fra Herren.

Ta til deg av dette ordet, du som leser, og la det bli en del av ditt kristne liv.
Kjenn at Den Hellige Ånd er over deg og at du er salvet, forkynn det gode budskap til de fortapte, sett mennesker i åndelig frihet, gi blinde synet igjen åndelig som fysisk, la de undertrykte kjenne at de kan ha frihet, og mest av alt, rop ut et nådens år for de fortapte syndere.
Vit i dette at du som kristen har en åndelig autoritet, som er delegert til deg fra din Far i Himmelen, en autoritet som kan befale ånder å fly fra deg og de som kommer i din vei. Samtidig har vi i følge misjonsbefalingen fått både en fullmakt og en befaling om å legge hendene på de syke. Denne befalingen sier ikke at de "kanskje" skal bli friske, men sier at "de skal" bli friske når vi legger våre hender på dem.
Forvent i din vandring, at Herren er med og stadfester sitt ord, gjennom at det følger tegn og under når vi ber.
Vit at i møte med mennesker, kan faktisk du utgjøre en forskjell for dine medmennesker, at for de du møter kan du være en veiviser som kan ha betydning for dems vei mot evigheten, og hvilken retning deres liv tar, etter at de ånder ut på denne jorden. La din vei være inspirert av at du er en disippel, og ikke hvemsomhelst.
Sist med ikke minst, ha Guds fred og Guds rike velsignelse i din gjerning.

Nytt år - Nye muligheter

Når vi nå begynner et nytt år - 2010, tenker jeg mye "Hva kan jeg bidra med for deg og ditt rike Herre?"

Dette er vel kanskje et spørsmål vi stiller noen og enhver, og jeg vil derfor ta frem litt fra bibelen.

Mark 16,15-18 {DISIPLENES OPPDRAG}
 Og han sa til dem: «Gå ut i hele verden og forkynn evangeliet for alle mennesker! 16 Den som tror og blir døpt, skal bli frelst; men den som ikke tror, skal bli fordømt. 17 Og disse tegn skal følge dem som tror: I mitt navn skal de drive ut onde ånder, de skal tale nye tungemål,  18 og de skal ta slanger i hendene, og om de drikker dødelig gift, skal det ikke skade dem. De skal legge hendene på syke, så de blir friske.»



Disse linjene fra Bibelen, inneholder for meg, et oppdrag og en befaling. Han sa ikke til dem "kan dere gjør?", men Han gav en befaling til disiplene "om å gjør".
  Dette oppdraget er en bafaling også til oss i vår tid, siden vi er Jesus displer, vi som tror på Ham.
Gå ut og forkynn, sier Jesus, i hele verden. For min del hører også mitt hjemsted til hele verden. Derfor blir dette en befaling om å bruke ikke bare misjonsreiser til å forkynne evangeliet, men også om å bruke stunden vi er tildelt i løpet av dagen, helt fra vi står opp, til vi atter hver dag avslutter dagen når vi går og legger oss.
  Bafalinger er derfor også et oppdrag til å møte mennesker med Jesu kjærlighet, og de vi møter er gjerne familie, venner, arbeidskolleger. Vi må derfor bruke de situasjoner som er beleilige, hver dag, hver stund.
  Befalingen inneholder også løfter til oss. Vi har løfter om å drive ut onde ånder, løfte om at vi skal legge hendene på mennesker og de skal bli friske. Vi har til og med løfter om beskyttelse fra onde ting som vil skade oss på ferden.
  La oss i 2001, stå sammen om å evangelisere vår hjemplass, våre naboer, våre venner osv.
  La oss bruke den beleilige tid, høre Herrens røst når Han kaller oss til mennesker som trenger vår oppmerksomhet, være villige til å gå, og be om større frimodighet, så vi kan makte å være de redskaper som Herren vil ha oss til og makte de oppgaver Han sender oss inn i.


Til slutt vil jeg gi det ordet som for oss i seg selv blir en lovnad om at vi skal få lov å oppleve og se det som Herren har lovt, og at Herren står ved sine ord, når vi er villige til å gå:
Mark 16,20 Men de gikk ut og forkynte overalt, og Herren selv virket med og stadfestet Ordet gjennom de tegn som fulgte.


Guds fred og rike velsignelse til deg.

Juleevangeliet

Luk 2,1-21 {JESUS BLIR FØDT}
 Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra keiser Augustus om at hele verden skulle innskrives i manntall. 2 Denne første innskrivning ble holdt mens Kvirinius var landshøvding i Syria. 3 Og alle drog av sted for å la seg innskrive, hver til sin by. 4  Josef drog da fra byen Nasaret i Galilea opp til Judea, til Davids by Betlehem, siden han var av Davids hus og ætt, 5 for å la seg innskrive sammen med Maria, sin trolovede, som ventet barn. 6 Og mens de var der, kom tiden da hun skulle føde, 7 og hun fødte sin sønn, den førstefødte, svøpte ham og la ham i en krybbe. For det var ikke plass til dem i herberget. 8  Det var noen gjetere der i nærheten som var ute og holdt nattevakt over sauene sine. 9 Med ett stod en Herrens engel foran dem, og Herrens herlighet lyste om dem. De ble meget forferdet. 10 Men engelen sa til dem: "Frykt ikke! Jeg kommer til dere med bud om en stor glede, en glede for hele folket: 11 I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Kristus, Herren. 12 Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe." 13 Med ett var engelen omgitt av en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sang: 14  "Ære være Gud i det høyeste
 og fred på jorden blant mennesker som har Guds velbehag! 15  Da englene hadde forlatt dem og vendt tilbake til himmelen, sa gjeterne til hverandre: "La oss gå inn til Betlehem for å se dette som har hendt, og som Herren har kunngjort oss." 16 Og de skyndte seg av sted og fant Maria og Josef og det lille barnet som lå i krybben. 17 Da de fikk se ham, fortalte de alt som var blitt sagt dem om dette barnet. 18 Alle som hørte på, undret seg over det gjeterne fortalte. 19 Men Maria gjemte alt dette i sitt hjerte og grunnet på det. 20 Gjeterne drog tilbake, mens de priste og lovet Gud for det de hadde hørt og sett; alt var slik som det var blitt sagt dem. 21  Da åtte dager var gått og han skulle omskjæres, fikk han navnet Jesus, det som engelen hadde nevnt før han ble unnfanget i mors liv.


Det er ikke så mye å tilføye selve jule-evangeliet. Nå går vi i skrivende stund inn i Julehøytiden, og jeg tenker at det er noe vi kanskje setter høyere enn all verden gaver og mat som finnes rikelig av i denne tid i vår del av verden.
Navnet er Jesus. Han som ble født i en stall, vokste opp som andre barn på sin tid, og startet læren i templet som 12-åring. Han som så og viste at det for Ham lå helt andre oppgaver fremfor Ham enn det som alle de på den tid og i ettertid, skulle tildeles.
Jesus Kristus viste at Han var tildelt en oppgave, i kraft av å være sendt oss som Guds sønn, i et menneskets skikkelse. Jeg tenker ofte på hvilken vei Han gikk, der Han viste at Han skulle ofres for menneskenes synd. Han hadde sikkert nok av tanker om hva som lå foran og hvilken smerte og prøvelse Han skulle gjennom.

Derfor, nå når vi går inn i høytiden, som er fylt med glede og mange fine opplevelser, er det en gave som står over alle gaver, og den gaven er gitt oss gjennom det at Jesus var villig til å gå den tunge veien både i sin tjeneste og opp mot golgata.
La oss derfor ha for øye, at den største gaven vi kan gi til hverandre, er å være forbilder etter Jesus bilde, og i dette gi takken, æren og prisen til Jesus, for å ha gitt seg selv for oss.
Gjennom Han ble frelsesverket fullbragt, loven har ikke lenger makt til å dømme oss, så lenge vi er i Jesus Kristus.
La dette være den store gaven denne julen, både for oss som tror, til dem som ikke tror, og takken til Gud.

Ha en rik og velsignet Julefeiring, i Jesus Kristus.

Jul 2009

Da har vi tatt juleferie dette året, og ser frem til å gå i møte et nytt og innholdsrikt år.
Vi ønsker alle lesere en velsignet Julefeiring, med rett fokus.

Personlig vil jeg bruke denne jula og romjula til å søke nærmere min Far i Himmelen, og be for det kommende året.
Vi har et par nye ting på plakaten neste år, der en av disse er et nytt husfellesskap i våres hjem.

Det andre er et ønske om å holde delemøter feks en gang i månden, der alle kristne som vil komme på møtene inviteres til å dele med oss ting som de vil dele. Enten det er et vitnesbyrd, et skriftord, en andakt, sang og videre.
Vi håper at disse delemøtene er en ting som skal la seg gjøre, og om Gud vil så blir det slik.
I disse møtene vil vi ikke ha noe annet fast program enn en vert som åpner møtet, og som tar ordet om det trengs for å bygge menneskenes frimodighet til å dele med oss andre, og musikk og sang mellom innslagene.
Hele poenget med dette er at mennesker skal få prøve/trene seg i sine nådegaver for å bli trygg i dem.
Vi må komme dithen at vi som Guds forsamling på jord, oppfordrer og oppmuntrer andre mennesker til å ta et ekstra skritt, og vi som går i gavene må komme dit at vi ser andre menneskers søken i å komme nærmere og lengre i kristenlivet.
Da er det å oppfordre til bønn om nådegaver og bruk av dem rette veien å gå for menneskers personlige vekst i kristenlivet, noe som igjen vil føre til vekst i forsamlingene.

Ellers har jeg personlig tro på at 2010 blir et spennende år åndelig sett.
Vi ser mange ting som skjer på verdens-arenaen, og vi ser mange nye ting spire frem i menighetene.
Vær med i bønn for 2010.

Trond.

Ny blogg

Her er min mere private blogg. På plussmisjon.com er den offentlige og mer organisatoriske delen, mens jeg her inne vil komme til å dele mer av meg selv, og det vil samtidig være en blogg der jeg legger ut info om hva som skjer mere direkte og mere i sanntid enn man kan på en webside.
Det vil være meldinger gjennom mobilblogg, bilder, og mye mye mer, og du vil kunne følge aktiviteten mere direkte.

Jeg forventer ikke at det skjer så veldig mye her før over nyttår, kanskje littegrann.